HESTENS INSTINKTER
HESTENS INSTINKTER

Som jeg ser det

Som hesten ser det

Hesten er et byttedyr, og flukten er dens måte å forsvare seg på. En hest kan oppfatte ting den ser som noe helt annet enn det vi oppfatter det som. 

At hesten er et fluktdyr innebærer at den har et medfødt instinkt som sier at den skal flykte fra farer. Flukt er et av hestens viktigste «forsvarsvåpen».

 

Hesten har utviklet lange bein for at den skal kunne flykte unna farer i stor fart. Ikke lenge etter fødselen er hesten i stand til å reise seg opp, vende om og løpe fort avsted. Dette har, sammen med årvåkenheten, vært svært viktig for artens overlevelse.

Fluktinstinktet er intakt også hos våre hester i dag. Dersom hesten blir skremt, sier instinktet «flykt», og den vil prøve å komme seg unna faren ved å løpe av gårde uten å gjøre noen vurderinger av situasjonen for øvrig. 

 

Dersom en hest for eksempel blir skremt av en lastebil ute på tur, vil den kunne hoppe rett til siden, selv om det er en dyp grøft der.

 

Ulykker kan likevel i stor grad unngås ved at alle i trafikken viser hverandre hensyn. Billisten må senke farten, rytteren må hele tiden være bevisst hvordan hesten kan reagere og forsøke å unngå situasjoner og miljøer hesten kan oppfatte som skremmende. 

 

I dagens samfunn med mye biltrafikk og høy fart er det særdeles viktig for rytteren å vurdere hvor det er trygt å ri ut på tur.

FLOKKINSTINKTET

Respektér flokkinstinktet! Når man ferdes med hest i trafikken, er det viktig å huske hvor sterkt flokkinstinkt hesten har. Dette kan komme til uttrykk hvis en hest blir skremt og løper ut. Da vil gjerne resten av flokken følge etter. 

 

Skal flere hester i følge krysse veien, må dette gjøres samtidig. Ingen hest må bli stående igjen alene på en side av veien, mens de andre er over på den andre siden. Da kan farlige situasjoner oppstå! 

I vill tilstand lever hester i små flokker med én lederhoppe, én hingst og et ytterligere antall hopper. En hest i vill tilstand kan ikke overleve uten flokken sin. 

 

Det er flokken som beskytter og verner mot farer. Til og med våre tamme ridehester kan derfor føle seg usikre og utilpass når de er alene.

 

Hester i flokk har alltid oversikt over omgivelsene. Hvor lurer farene som flokken må unngå?

Når hesten beiter, er hodet nærmest bakken, og da har den ikke full oversikt over omgivelsene. Derfor har flokken en vaktpost. 

Det finnes alltid noen som holder vakt over flokkmedlemmene. Dette er et medfødt instinkt, som også finnes hos dagens hester.

 

Du kan se det med egne øyne neste gang du kommer til et beite, eller der flere hester går ute sammen. Det er alltid en hest som holder vakt mens de øvrige hestene beiter, ruller seg eller ligger i gresset og hviler.

HESTENS SANSER

For å forstå hestens adferd og reaksjonsmønster, må du ha kjennskap til hestens sanser.

FØLESANSEN

Hestens følsomhet spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom hest og rytter/kusk under ridning og kjøring. 

 

Hesten har god følesans. Om du skulle være i tvil, så se på den når den vifter vekk en flue med halen!

Hestens hud er veldig følsom, særlig på hodet, og ikke minst rundt nesen og mulen. Hesten kan ikke se rett foran seg på kort hold, men ved hjelp av værhårene som sitter rundt mulen, leppene, nesen og øynene, kan den registrere når den kommer i kontakt med noe.

HØRSELEN

 I trafikken er det mange lyder på alle nivåer. Plutselige brå eller høye lyder kan skremme hesten. Husk at hesten er et fluktdyr! Vær derfor alltid beredt på at hesten kan bli skremt!

Hesten har god hørsel, og den kan oppfatte toneleier som både er høyere og lavere enn vi mennesker kan. Ørene er traktformet og kan vris nesten helt rundt. Hesten kan i tillegg bevege ørene uavhengig av hverandre.

Hesten kan i tillegg bevege ørene uavhengig av hverandre. På den måten kan hesten fange opp lyder fra alle kanter, og det er nettopp slik den oppdager mange farer. Ved hjelp av ørene og kroppsspråket viser hesten også om den er redd, nysgjerrig eller sint.

 

Hesten er flinkere enn mennesket til å lokalisere hvor lyden kommer fra. Allerede som føll lærer den seg å lytte til alle våre menneskelige lyder, og fremfor alt stemmen vår.

Den legger merke til og lytter til stemmeleiet vårt. Det er ikke ordene i seg selv hesten reagerer på, men derimot ordets lydmelodi og tonefallet den lærer seg.

Snakk med folk du møter når du er ute og rir eller kjører med hest i trafikken. Hils, og forvent at folk hilser tilbake. Menneskestemmen er kjent for hesten, og en hyggelig tone mellom deg og de du møter, gjør hesten rolig og avslappet.

LUKTESANSEN

Den gode luktesansen kan føre til at hesten oppdager andre hester eller dyr før du har oppdaget dem når dere er ute og rir/kjører. Vær derfor alltid oppmerksom på hestens adferd - især i trafikken.

 

Luktesansen er en av hestens viktigste sanser som den bruker til å skille det kjente fra det ukjente. Hoppa lukter på føllet og kan på den måten kontrollere at det er hennes føll som dier. En hingst kan kjenne lukten av en hoppe på en halv kilometers avstand.  

 

Luktesansen brukes også til å kommunisere med andre hester. Du kan se det når hestene slippes ut om morgenen, da skjer ofte en rask nese-mot-nese-kontakt, som er vanlig kommunikasjon mellom hester.