HESTENS INSTINKTER

Hesten er et byttedyr, og flukten er dens måte å forsvare seg på. En hest kan oppfatte ting den ser som noe helt annet enn det vi oppfatter det som. 

At hesten er et fluktdyr innebærer at den har et medfødt instinkt som sier at den skal flykte fra farer. Flukt er et av hestens viktigste «forsvarsvåpen».

Hesten har utviklet lange bein for at den skal kunne flykte unna farer i stor fart. Ikke lenge etter fødselen er hesten i stand til å reise seg opp, vende om og løpe fort avsted. Dette har, sammen med årvåkenheten, vært svært viktig for artens overlevelse.

Fluktinstinktet er intakt også hos våre hester i dag. Dersom hesten blir skremt, sier instinktet «flykt», og den vil prøve å komme seg unna faren ved å løpe av gårde uten å gjøre noen vurderinger av situasjonen for øvrig.

Dersom en hest for eksempel blir skremt av en lastebil ute på tur, vil den kunne hoppe rett til siden, selv om det er en dyp grøft der.

Ulykker kan likevel i stor grad unngås ved at alle i trafikken viser hverandre hensyn. Billisten må senke farten, rytteren må hele tiden være bevisst hvordan hesten kan reagere og forsøke å unngå situasjoner og miljøer hesten kan oppfatte som skremmende. 

I dagens samfunn med mye biltrafikk og høy fart er det særdeles viktig for rytteren å vurdere hvor det er trygt å ri ut på tur.

Respektér flokkinstinktet! Når man ferdes med hest i trafikken, er det viktig å huske hvor sterkt flokkinstinkt hesten har. Dette kan komme til uttrykk hvis en hest blir skremt og løper ut. Da vil gjerne resten av flokken følge etter.

Skal flere hester i følge krysse veien, må dette gjøres samtidig. Ingen hest må bli stående igjen alene på en side av veien, mens de andre er over på den andre siden. Da kan farlige situasjoner oppstå!

I vill tilstand lever hester i små flokker med én lederhoppe, én hingst og et ytterligere antall hopper. En hest i vill tilstand kan ikke overleve uten flokken sin.

Det er flokken som beskytter og verner mot farer. Til og med våre tamme ridehester kan derfor føle seg usikre og utilpass når de er alene.

Hester i flokk har alltid oversikt over omgivelsene. Hvor lurer farene som flokken må unngå?

Når hesten beiter, er hodet nærmest bakken, og da har den ikke full oversikt over omgivelsene. Derfor har flokken en vaktpost.

Det finnes alltid noen som holder vakt over flokkmedlemmene. Dette er et medfødt instinkt, som også finnes hos dagens hester.

Du kan se det med egne øyne neste gang du kommer til et beite, eller der flere hester går ute sammen. Det er alltid en hest som holder vakt mens de øvrige hestene beiter, ruller seg eller ligger i gresset og hviler.

Hestens følsomhet spiller en viktig rolle i kommunikasjonen mellom hest og rytter/kusk under ridning og kjøring.

Hesten har god følesans. Om du skulle være i tvil, så se på den når den vifter vekk en flue med halen!

Hestens hud er veldig følsom, særlig på hodet, og ikke minst rundt nesen og mulen. Hesten kan ikke se rett foran seg på kort hold, men ved hjelp av værhårene som sitter rundt mulen, leppene, nesen og øynene, kan den registrere når den kommer i kontakt med noe.